Lilleborgbanen

Tekst Hans Petter Torp Sørensen
(med god hjelp av Øivind Hartmann)

Mellom trikkestallen på Torshov og Torshovparken ligger Lilleborgbanen. For å sette denne banen tidsmessig inn i området, må den sees i sammenheng med når området ble anlagt.

Torshovgata som fører til den opprinnelige Torshov gård, fikk navn etter gården i 1866, og den gamle trikkestallen ble bygd i 1899. Søndre del av bygget ble ombygget til to etasjer i 1930-årene, og verksteddriften fortsatte til 1974. I Torshovgata ligger også Lilleborg skole som stod ferdig i 1898.

Kommunen kjøpte et større område kalt Nielseløkka i 1916 for at det skulle utbygges med boliger. I årene 1917–1925 ble området som ble kalt Torshovbyen, utbygd. Et høydedrag i området ble reservert som park, og i 1924 forelå det en parkplan. Denne planen var utarbeidet av bygartner Marius Røhne. Torshovparken ble offisielt åpnet 13. september 1931.

LILLEBORGBANEN UNDER KRIGEN
Under okkupasjonen ble idrettsplassen brukt av tyskerne. Her oppførte de fem brakker som fylte hele banen. Det var en stor mannskapsbrakke, en vaktbrakke og tre garasje-stallbrakker. Per Øverland husker svakt noen av de store polske hestene som var der. Det var stor trafikk og travelhet i denne Lilleborgleiren. Brakkeområdet ble av tyskerne kalt Lager Lilleborg. Den femte brakka som ikke er med på bildet, lå der Rosefriluften ble satt opp, og plassen er i dag brukt til en minigolfbane. Etter frigjøringen ble brakkene satt i stand og fortsatt brukt i en periode, men så ble alle revet etter en ganske kort tid.

I heftet Hverdagsliv under krigen på Sagene Torshov (1996) som historielaget ga ut, forteller skomakeren Hans Nordal Kristiansen, som holdt til i Christies gate (nå Per Kvibergs gate) og var nærmeste nabo til leiren, at tyskerne bygde store brakker på idrettsplassen vis a vis butikken. Der var det blant annet staller som var husly for svære polske gamper. Hestene tiltrakk seg millioner av fluer, noe Kristiansen også fikk merke inne i butikken. 40 fluefangere med klissete papir hang i taket. Disse var av typen «Tomten», som var produsert i Sandvika. Fluene var den største plagen han hadde av å ha tyskerne som nærmeste nabo. Tyskerne hadde nemlig med egne skomakere, så det var ingen «tyskerstøvler» som ble reparert hos dem.

HVA BRUKTE VI BANEN TIL
Hans Petter forteller:
Lilleborgbanen, eller Banen som vi sa, var et sted vi oppholdt oss daglig. Det gikk i fotball etter skoletid når vi var ferdig med leksene. Jeg og Tore Bondal, som gikk i klassen og bodde i femte etasje rett over hodet på meg i Tverrbakken 4, var der noen ganger alene. Tore var keeper på klasselaget, og jeg skjøt på ham hele tiden. Andre ganger var flere i klassen samlet på banen, og da ble det kamper. Jeg husker også klassekamper mot klasser på trinnet over. Det foregikk uten dommer, uten at det skapte problemer. Jack Waitz husker at han var med på uttakningskamp til skolelaget som foregikk på denne banen. Selv kan jeg ikke huske dette, men jeg regner med at jeg var der.

Svein Aage Nilsen, som også gikk i min klasse, minnes at banen ble brukt til friidrett i tillegg til fotballen. Han bodde i Østgaardsgate 16B og hadde ikke lang vei opp til banen. Svein Aage forteller at det dreide seg om kastøvelser, som kast med liten ball, spyd, kule og diskos som foregikk på Lilleborgbanen. Han minnes også at det ikke bare var Lilleborgbanen som var i bruk. Hagen til Hallén hanskefabrikk ble arena for stavsprang, lengde, høyde og tresteg, mens løpsøvelser foregikk på Dælenengen. De løp også ofte 60 m og 80 m i Østgaards gate. Runder rundt borettslaget hørte også med – en runde var 444 meter. Av og til ble det 10 runder her, og flere i klassen vår var med i noen av øvelsene. Jeg kan ikke huske selv å ha deltatt, men jeg hadde muligens flyttet fra Torshov da dette foregikk. Disse «stevnene» var uorganisert i den forstand at ingen klubb organiserte. Imidlertid var det mange som deltok, noe Svein Aage kan bekrefte. Han skrev ned resultater, og resultatlistene har han tatt vare på. Han forteller at han har vært bokbinder og at han har brukt skrivemaskin og laget tre bøker som han har bundet inn i stive bokpermer. Så har han trykt forsiden med bladgull 24 karat.
Svein Aage forteller også at han selv var primus motor for stevnene. Han hadde vært med i Vidar etter anbefaling fra Jack Waitz, og han hadde alltid med stoppeklokke og et 50 meters målebånd.

Dette var jo en grusbane, og jeg husker at jeg alltid var møkkete på beina når jeg kom hjem, så beinvask hørte til fotballsparkingen der borte. Jeg brukte et par Viking gummi-fotballstøvler som hadde to små hull på innsiden. Der hvor hullene var ble jeg ekstra møkkete. Det syntes tydelig på beina.
Vinterstid ble banen sprøytet av kommunen med biler som hadde en stor tank bak hvor vannet kom ut, og så var den klar for skøytegåing. Svein Aage nevner at det ble spilt bandy og ishockey der, noe jeg ikke kan huske. Jeg tror det var mer hockey i Torshovparken. Jeg minnes egen utvikling fra tre-meier til skruskøyter, og så over til bandyskøyter. Når det gjaldt sliping av skøyter, oppsøkte vi skomakeren på den andre siden av gaten i nåværende Per Kvibergs gate.
Jeg har i alle år innbilt meg at det var skikkelige skøytestevner på Lilleborgbanen. Min bror Tom kan ikke huske dette, men beviser for det har jeg funnet gjennom stevne-
annonser i gamle aviser. I årene 1956, 1957, 1958 og 1959 ble det i alle fall arrangert skøytestevner på Banen.

Bekreftelsen fikk jeg ved å gå gjennom stevneannonser i noen gamle aviser. I 1956 står AUL og KUL som arrangører, mens KUL arrangerer de andre årene. AUL står for Arbeidernes Ungdomslag og KUL for Kommunistenes ungdomslag.

Her har vi et par annonser fra 1957 og 1958 som viser at det ble arrangert skøytestevner på Lilleborgbanen. Annonsene stod i kommunistavisa Friheten, og arrangør var KUL. Også Arbeiderbladet hadde liknende annonser.

I 1953 ble det også arrangert en håndballturnering på denne banen. Arbeiderbladet har kunngjøring om denne turneringen.

Arrangørene melder at alle kamper i turneringen som var berammet til Rosenhofbanen er flyttet til Lilleborgbanen ved Torshov. Spilledager og klokkeslett på kampene blir de samme som laga før har fått melding om.

Artikkelen fortsetter i Saugen nr. 2 – 2021.