Tekst Petter Vellesen
Presidentgata på Torshov er en ganske unnselig gatestump på knappe 200 meter. Det er ikke akkurat en aveny eller bulevard som strekker seg mellom trikke-
stallen og Østgaards gate. Så hvorfor har den fått det prangende navnet Presidentgata? Hvilken president er det som har gitt gata dette navnet?
Kristiania bystyre ga gata navnet allerede i 1914, men det har vært vanskelig å finne referater fra den politiske behandlingen. Oslo Byleksikon slår fast at gata har navn etter stortingspresident Johan Sverdrup, men Lokalhistoriewiki sier at den trolig fikk navnet etter ham. Og det er nok grunn for å tvile. Hvis den er oppkalt etter Johan Sverdrup, hvorfor ikke rett og slett kalle den Johan Sverdrups gate? Riktignok fantes det en Sverdrups gate fra før, på Sofienberg, men den er oppkalt etter Georg Sverdrup. Dessuten het jo plassen der Vogts gate krysser Chr. Michelsens gate allerede Johan Sverdrups plass. Det gjør den for så vidt ennå, selv om den ikke er skiltet. Ville bystyret ære Sverdrup i så stor grad at han fikk både en plass og en gate oppkalt etter seg i samme strøk?
Ser vi på kart over strøket fra århundreskiftet kan det se ut som om byplanleggerne har hatt en klar tanke med både byutviklingen og navne-
politikken. Det virker som om ideen har vært at det skulle være tre store og relativt lange parallelle gater i nord-sør-retningen og disse har fått navn etter norske politikere, Vogts gate, Falsens gate og Christies gate. Det spørs om ikke Kristianiakrakket forpurret de planene, for i realiteten var det bare Vogts gate som ble anlagt etter planen. Christies gate gikk riktignok i sin tid helt til Åsengata, men avenypreget forsvant ved at strekningen mellom Torshovgata og Dælen-enggata ikke ble utbygd etter planen. Falsens gate kom seg aldri ut av Dælenenga.
Falsen, Christie og Vogt var riktignok politikere, men det de hadde til felles var først og fremst at de var eidsvollsmenn. Det er litt rart at Sverdrup blir blandet inn i det selskapet. Han ble ikke født før i 1816 og han var parlamentarismens far, ikke en av grunnlovsfedrene.
Hvordan det enn var med navnesettingen, i 1914 var ikke gata anlagt ennå. Området var ubebygd løkkemark og slik var det i mange år fremover. I 1920 er gata tegnet inn på kartet, men vi må vente helt til 1927 før gata blir oppført i Adressebok for Oslo. Omtrent alle de første beboerne er konduktører, trikkeførere og billettselgere og det er ikke så rart, for det er en fløy av Kristiania Sporveisselskabs nye boligkompleks i Rosenlundgata som har gjort en liten sving ned i Presidentgata.
Og gata var fortsatt lite prangende. I 1929 klager en beboer over manglende gateskilt. Han forteller at det har vært slik i alle de 3 ½ årene han har bodd der. Arbeiderbladet har stor forståelse for klagen. «Et slikt forhold er selvsagt ikke bra.
Brev til gatens beboere kommer ofte ikke adressaten i hende, og det nytter ikke å avertere værelser ledig, for eventuelle liebhabere finner ikke frem.»
I 1937 vedtok faktisk park-
utvalget å bygge en idrettsplass på østsida av Presidentgata. Den skulle benyttes av både Lilleborg og Sagene skole, men de planene falt i fisk da OBOS bygde blokkene i Presidentgata borettslag i stedet.
